mandag, september 07, 2009

Rørt til tårer

Berre så det er sagt, så er eg usikker på om eg byrja blogge i slutten av 2003, eller i starten av 2004. Uansett er det lenge sidan, og uansett så har eg sletta den første bloggen eg hadde på Sprayblogg (Den gode feens hobbyside). Eg hugsar me var ein gjeng frå forumet Hobbyforum som starta våre eigne bloggar for å vise fram det me sydde, strikka og hekla. Du kan forresten stikke innom den koselege bloggen til Bente som starta opp samtidig.

Eit halvt år etter at eg oppretta bloggen kjøpte eg og Herr Fe vårt første husvære, og utover hobbyting handla bloggen frå nå av også om interiør. Meir og meir interiør, samt ein lett miks av bruktfunn frå loppemarked og Fretex, sydde ting & tang, hekla huer og familieliv. Me var ikkje mange bloggarar den gongen. Og eg hugsar med glede når Haust og Karna oppretta sine kjekke bloggar og mange andre etter det.
Men me var likevel få norske bloggarar. Så få, at eg rakk lese ørten amerikanske, australske og engelske bloggar i tillegg. Mange av desse eksisterer framleis. Dei er superinspirerandes og vel verdt eit besøk. Besøk for eksempel All sorts, Wee Wonderfuls, Angry Chicken, Soule Mama, Bella Dia, og Posie Gets Cozy. For deg som les dette og ikkje skjønar kor eg vil hen i dag, så kan eg trøste med at eg kjem snart til poenget ;) Som de alle veit har antall norske bloggar eksplodert. Det er så mange kjekke bloggar, at eg rekk ikkje over dei i det heile. Eg rekk desverre heller ikkje alltid besøke dei som legg igjen kommentar hjå meg ein gong... Og aller minst - eg rekk aldri besøke utanlandske bloggar lengre. Før i dag.
I dag fann eg ein amerikansk blogg som slo meg rett i hjarta.
Det kan godt hende at det er fleire som allereie les denne bloggen, men for dåko andre som ikkje har oppdaga den - besøk NieNie Dialogues.

Bloggen er skriven av ei nydeleg firebarnsmor, som så vidt overlevde eit flykræsj for litt over eit år sidan. Det er utruleg kontrast å lese innlegga ho hadde før ulukka, og innlegga etter. Ho låg 5 månadar på sykehus, og den minste ungen hennar kjende henne ikkje igjen då ho kom heim. Han kalla tanta si for mamma. I bloggen kan du lese om korleis ho kjempar seg tilbake til livet. Over kor glad og takknemlig ho er over å puste, over å sjå ungane vekse opp. Eg trur ikkje eg fortel meir, les det du også :)

Nok ein gong vert eg slegen av kor fort livet kan snu. Me anar ikkje kva morgondagen bringer.
Eg gledar meg til heile familien min er samla rundt middagsbordet igjen i dag. Eg skal jammen lage alles favoritt, og eg skal jammen fortelje kor eg set pris på dei. Eg skal ikkje vere oppgitt over sure sokkar eller tomme dorullar. Nei, for det er berre bagatellar.

Ha ein flott mandag, og ta godt vare på dine nære du også :)

PS! Alma er iført ein kjole eg sydde lenge lenge før ho var påtenkt. Sydd av gardinstoff frå Laura Ashley. Hue og hals har eg strikka i Sandnes alpakka til eit eigenkomponert mønster. Kjekt at ho er så fin i lyseblått :)

34 kommentarer:

jordbærpiken sa...

Takk for nok et oppmuntrende og flott innlegg! Gleder meg til å besøke den bloggen du linket til. :) Det er viktig å få slike påminnere om hvor skjørt livet er, og at vi må ta vare på dem rundt oss hver eneste dag.

Håper du får en strålende dag med familien din! :)

Anonym sa...

Takk!
Ha en fin mandag!
Hilsen en som akkurat har begynt å følge din blogg

Therese sa...

Hm - ja, det er kommet til utrolig mange og inspirerende blogger :o)
Din blogg er jeg støtt og stadig innom, masse øyegodis her og mye herlig å lese om (dessuten har du efternavnet mitt i tittelen på bloggen din - klart jeg må følge med da ;o)).

Jeg skal besøke bloggen du har linket til i kveld. Vi tar nok ofte hverandre og livet for gitt... Greit å bli påmindt hvor verdifult det egentlig er.

Snuppa di er herlig, hele outfitten hennes er jo knallfin. Helig liten prinsesse som har så kreativ mor!
Ha en god mandag!

Therese sa...

Og hvis jeg ikke hadde så "dårlig tid" når jeg skrev kommentaren over her, hadde jeg kanskje klart det uten skrivefeil også!!

Kjersti sa...

Uff,får tårer i øynene her jeg.... Det er sikkert og visst at livet kan bli snudd opp ned i løpet av sekunder. På lørdag fikk jeg en telefon fra venninna mi om at datteren hennes på 1 år (samme som sønnen min) hadde fått en tekopp med kokende vann over seg, og hun er brent i ansiktet og nedvoer kroppen, 3 grad!!! De må mest sannsynlig til Haukland å transplantere hud.
Får helt vondt inni meg når jeg tenker på konsekvensene dersom vi ser bort bare noen sekunder...

Du har en veldig fin blogg, og skriver veldig bra:) Ser jo at du har holdt på noen år!

Legger deg til på lista mi jeg:)

Ha en koselig middag med familien din i dag:)

Klem Kjersti

MumsiMumsan sa...

Den oppvåkningen tro jeg vi trengte alle sammen - for vi glemmer så fort å ta vare på dagen i dag, og nyte!
Kos deg med familien til middag, så skal jeg lese litt på den bloggen!
Mumseklem fra meg :)

Sabine sa...

wunderschön...

liebe Grüsse,Sabine

Som mine dager er sa...

Du er så reflektert og ettertenksom. Slike blogger liker jeg å lese. Sikkert derfor jeg trives å komme inn hit også. Jeg skal besøke den bloggen du linker til, og vil nok som deg bli sterkt grepet av det damen har å fortelle. Livet er så sart og kort, og må leves!

Ha en flott kveld.

Marit

(som enda ikke har fått malt gulvet hvitt, fordi det er så mye annet som skal males først ;-)

Anette {foreldremanualen} sa...

Heisann!

Ja, jeg har lest bloggen hennes både før og etter ulykken. Det er så trist at jeg sliter litt med å lese den.

Det var ganske rørende å se hvilket engasjement det også var blant de andre amerikanske "mamma bloggene" i tiden etter ulykken. Auksjoner til inntekt for familien osv.

Ha en fin kveld! :-)

jordbærpiken sa...

Tusen takk for dine koselig ord. Jeg blir veldig glad! :)

Nydelig kjole og strikketing du viser i innlegget forresten. Herlig den blåfargen. Du er så flink med farger! Ha en fortsatt fjong dag. :)

Drømmen om en eplehage sa...

Ja, og det gjorde jammen det jeg også!
Satt her og skulle ta igjen litt tapt kommunikasjon og ville vente med å legge igjen en kommentar til jeg hadde spist middag. Som, men en stirrig toåring til bords, tok sin tid. Er det mulig å åle seg i så mange varianter bare fordi middagen ikke ble servert på den måten han tydeligvis hadde tenkt ut på forhånd... Da tenkte jeg på deg: Husk, feen blogger om takknemlighet i dag. Vær glad til og trekk pusten!

Har jo bare vert enveisblogging fra min side siste ukene. Hvem liker vel noen som bare prater selv og ikke lytter...

Skal titte i bloggen du viser til. Lettrørt som jeg er er det vel bare å stålsette seg.

Ønsker deg ei fabelaktig uke!
Klem fra Tove

Hege sa...

Herleg innlegg og ei viktig påminning..!
Skal jammen stikke innom den bloggen du snakkar om.
Ha ei fin veke:-)
Klem, Hege.

Lisa Cecilie sa...

en våkner litt opp fra den boblen man lever i når en leser slikt.. i hverdagen og stresset ellers glemmer man desverre å sette pris på de små tingen i livet - de små som faktisk viser seg å være selve livet.. :)

nå skal jeg besøke bloggen hennes, takk for tips :)

du har forresten en kjempekoselig blogg - la meg so følger :)

ha en super dag!!! og kos deg med alle dine! :)

klem

Tone - Love Eat Pray sa...

Ja, jeg har lest Nie Nie en stund. Tror faktisk jeg oppdaget henne før ulykken. Ganske utrolig at hun kan skrive "my perfect life" - også vet man at hun har så store smerter.

En annen blogg jeg kan anbefale på det varmeste, er http://www.sheyerosemeyerphotography.com/blog/

Den er en virkelig heartbraking story! Hun mistet sin superskjønne datter bare 3 år gammel da datteren låste seg inne i bilen som stod i solsteika... Det er umulig å ikke hulkegrine...

http://www.sheyerosemeyerphotography.com/blog/ava/

Hun tar også nydelige bilder... Verdt en titt, på flere enn en måte.

Ha en fin dag, tross noen tårer (men det setter jo bare livet i perspektiv) :)

Karianne sa...

Så fint innlegg!
Husker du forresten Bird in the hand? Hun har ikke blogg lenger på samme måte, men Lisa Condon som hadde den var utrolig kreativ og herlig å kikke innom. Rekker ingenting lenger jeg heller, men det får heller være;)

Hilsen fra
Karianne

Nooria sa...

Det er så mye varme i bloggen din :-).

Sterk historie du forteller. En påminnelse om å leve hver dag.

Bildene av jenta di er skjønne!

Grys lille sa...

Nå triller tårene her! Nydelig blogg du har! Har vært innom her mange ganger, uten å legge igjen et spor;)

ha en fin uke!

Den gode feen sa...

Karianne: Ja, eg hugsar godt Bird in the hand :) Synd at den ikkje eksisterer lengre.. Håpar du har det berre bra, saknar deg i blogglandia :) Klem

Tre Kusiner sa...

For eit nyyydelig innlegg. EIn fantastisk blogg eg elskar å sjå innom...

Klem F

LenaS sa...

Et tankevekkende innlegg fra deg, og du har så rett.

Litt pussig igrunnen også at du blogger om akkurat dette idag. Jeg har vært på kveldsvakt på sykehjemmet mens tankene mine har tenkt disse tankene hele kvelden. Idag fikk jeg vite at en ung småbarnsmor her i bygda har fått kreft av den agressive sorten. Minstebarnet hennes er bare 2 måneder gammelt.
På den ene siden blir man så fylt med ærefrykt og takknemlighet for at seg å sine har det bra og er friske, mens på den andre siden blir man så fortvilet på den unge familiens vegne.
Livet er så skjørt og verdifullt, og det er det aller viktigste vi har. Vi har en lei tendens til å henge oss opp i de tomme dorullene og de sure sokkene, mens vi istedet burde sette pris på alle dagene og øyeblikkene med våre kjære og nære.

Imorgen blir det alles favoritt til middag her også :)

Anlen sa...

Du har så rett! Livet er viktigare enn alle dei små bagatellane, og vi treng nok av og til ei påminning om kva som er viktigast.

Ha ei god veke saman med dei du er glad i!

sylysten sa...

Du har så rett i at man må ta vare på tiden man har. Heldigvis vet man ikke hva som skjer i morra.
Skal ta turen innom bloggen hennes siden.
Ha det fint og kos deg masse;o)
Klem
Linda;o)

sylysten sa...

Glemte jo helt å kommentere datteren din;o)))
Hun var kjempeskjønn, og det var klærene også;o)....

Anonym sa...

Hei! Fyrst vil eg seie til den gode feen at bloggen din er veldig fin, og eg les den ofte!
Eg er heilt einig med alle dykk som har skrive om kor viktig det er å ta vare på kvarandre og tida ein har saman. Eg tenkjer på det dagleg.
Og når det gjeld "nienie bloggen", vart eg også prega av å lese om livet som brått vart eit anna, og kor modig og tapper ho verkar i denne situasjonen. Men eg har lest litt frå før ulykka, og eg har lyst å seie noko om det. Reknar med at ein gjerne bloggar på litt ulike vis i Noreg og i USA; men uansett så oppfattar eg bloggen som litt lite kommuniserande før ulykka intraff. Ho seier rett ut at ho bloggar fordi ho elskar livet sitt og mannen sin og ungane sine. Og det er jo bra! Men viss bloggen skal ha ein verdi for andre å lesa, så må det jo vere meir enn berre om kor fantasktisk ho har det? Eg syns ikkje den måten å skrive på inviterer inn folk i livet til bloggaren, dersom ein ikkje også deler av det som kan vere vanskeleg. Ho gjer det no etterpå, og sjølv om det er trist å lese om kor annnleis alt er vorte, er tankane hennar meir interessante no enn før. - når ho bl a skreiv om kor heldig ho var som fekk kysse mannen kvar da.
Jaja, dette vart langt, men eg syns berre det er viktig å tenke på at me også treng å invitere kvarandre inn når ikkje alt er rosenrødt!

Eva sa...

Hei! Takk for et veldig fint innlegg..en god påminnelse om å ta vare på de små gledene og ikke irritere seg over småting!

Selv er jeg helt ny her i bloggeverden, men oppdaget tidlig din blogg. Har lest i arkivet ditt,og liker bloggen din godt!

Ha en fin dag!

Elisabeth sa...

Koselig innlegg med både mimring og nåtid. Du må nok ha startet opp bloggen din i 2003, for da jeg begynte å blogge jul/nyttår 03/04 var du, Knitgirl, Virtuella m.fl. godt i gang allerede :)Det som kjennetegner alle oss som begynte å blogge deromkring er vel at vi har skiftet bloggleverandør og kanskje endret litt på innhold og slikt. Men morsomt har vi det fremdeles, og jeg er glad for at bloggingen tok meg :)

Birgitte sa...

Du har modtaget en award og udfordring på min blog;-)

life in yonder sa...

Hei! Takk for dagens innlegg og tips om blogg. Det er alltid gøy å oppdage eller bli tipset om blogger. NieNie Dialogues er spesiellt spennende å lese og setter ens eget liv i perspektiv...

~~♥ Mamma Millan ♥~~ sa...

God Kväll!Underbart inlägg..vilken sötnos!!

Kramis Millis ♥

rod i hob sa...

Nydelig innlegg!
Som handlar om ting me ikkje kan bli påminna om nok gonger!!!

Eg har lært meg å LEVA litt meir ette desse prinsippa no i seinare tid, men det hender endå at eg irritere meg øve tom dorull og andre ubetydelige ting... Håpa at eg tenke på dette innlegget neste gong!!

Så fine jenta du he, -å nydelige bilde du tar :-) Tenk; Sy kjole lenge før ho var fødd -åsså passe den no. Stas :-)

Ha en fantastisk dag!! Ikkje den gode feen for ingenting forstår eg :-)

Den gode feen sa...

Tusen tusen takk for alle kommentarar :)

Linda S sa...

Fint innlegg :) Eg prøver å tenke litt på alt det eg er takknemlig for, kvar dag. For det skjer mykje fint kvar einaste dag, ting som kanskje kan virke små- men som man ikkje vil miste eller vore foruten.

Eg pleide å lage heimesider for mange år sidan (i 2001 var det vel) og nokre år etter det. Men det dabba etterkvart av- og eg hadde egentlig ikkje tenkt å begynne å blogge... men så blei det visst til at eg begynte likevel :)

Helene-Årets gleder sa...

Takk for tipset om blogg. Nå skal jeg lage meg en kopp te og begynne å lese.
Jeg ble så glad da jeg fant deg igjen etter å ha hatt bloggpause på over ett år.
Din blogg var en av de første jeg begynte å lese!
Etter det har jeg blitt kjent med mange flotte, varme kreative damer.

En høstklem kommer til deg fra Helene

Karen sa...

Hei på deg!

har følgt med på NieNie ei stund og det er rørandes å lese om historia hennar..

At du ikkje rekk å svare alle er vel ikkje så rart, men synest likevel eg må få seie at det er ein fantastisk kjekk og inspirerandes blogg du har!

karen

Related Posts with Thumbnails