I dag skal eg skrive om noko grav alvorleg - noko som ligg i bakhovudet og "plagar meg". Nemleg KREFT. Eg er livredd at nokon eg er glad i, eller at eg sjølv skal bli ramma av kreft. Kreft. Eg hatar kreft. Kreft er årsaken til at småfeane verken har farmor eller farfar. Kreft er grusomt, ja, sjukdomen er rett og slett forjævlig.
At barn i ulike aldrar får kreft er verre enn verst. Om to veker, altså den 15. februar, er det den Internasjonale Barnekreftdagen, og berre ordet får tårene til å renne her hjå meg. Du syns kanskje det er merkelege bilete eg har lagt til som illustrasjon til dagens innlegg, og skjønar ikkje samanhengen mellom Poul Pava dekorerte skåler og thermokrus og kreft hjå barn. Då kan eg fortelje deg at det er sjølvsagt ein samanheng mellom tekst og bilete. Dei avbilda produkta kan nemleg kjøpast i nettbutikken til støtteforeningen for kreftsyke barn. Kjøper du desse fantastiske produkta, støttar du samstundes det flotte arbeidet som støtteforeningen legg ned. Eg syns både skålene og thermokrusene er knallfine, og har tenkt å bestille meg ei ladning til oss her i huset. Eg har i grunnen sjølvpålagt kjøpestopp på dilldall, men når det går til ein god sak er eg ikkje sein med å bryte mitt eige påbud, nei.
Ein kirurg på kreftavdelingen på sykehuset anbefalar at damer byrjar med rutinemessige mammografiundersøkingar frå dei fyller 36 år. Nå er det over eit år sidan eg vart 36, men har iallefall omsider surra meg til å få tatt mammografi. Svaret kom hin dagen, og gjorde at skuldrene senkast ti hakk. Les du dette og er over 36 anbefalar eg deg til å ta mammografi du også - jo før ting oppdagast jo betre er prognosane! Pass på deg sjølv!
Her i Stavanger har det vore ein del velfortjent mediablest rundt fem venninner som har samla inn ein halv million kroner til kreftsaken i det siste. Tre nydelege jenter frå venninnegjengen er ramma av kreft, og i samband med arrangementet deira - Jenter sammen mot kreft-, har fotograf Arild Hjelm laga dette ubeskriveleg rørandes "slideshowet". Finn fram lommetørkleet og trykk på bildet for å sjå slideshowet du også. Måtte dei bli friske og raske alle tre!
God natt klem herifrå.
53 kommentarer:
For ett innlegg!! Frysninger går fra topp til tå- og tårene hviler i øyekante... Mistet nesten min mamma i samme sykdommen- men hun kom seg heldigvis- og er nå så godt som friskmeldt! Takk for tips om de søte skålene- skal selfølgelis støttes!!!
Deler din redsel. Statistisk sett burde jeg kjent noen som er ramma av kreft, men det gjør jeg ikke og dermed frykter jeg det enda mer.
Og jeg er snart 40 og har ikke vært på mammografi....oppfordring notert, takk.
Hei.
Flott blogg - det ble dyrt å lese dagens innlegg...bestilte både til jentene mine og bursdagsgaver til familie og venner på kreftforeningens side. Gaver til voksne er ikke alltid lett, og dette var supre gaver med mening.
Flott innlegg!
Kreft er et utrolig skremmende ord... Men bildeserien var utrolig fin og rørende! Takk for at du skrev om dette!
For et flott innlegg,
har en nær familiemedlem som har fått kreft med spredning for 3 gang, heilt forferdelig.
takk for tipset, denne saken støtter jeg.
Klem Hilde
skjønner hvordan du har det og tenker på det samme hver dag,faren min døde da jeg var 5 år
å herregud (undskyld, men tror det er det eneste i mitt orforåd som dekker akkurat hva jeg føler nå!!)
Et flott innlegg om et sårt,vondt men også alt for virkelig tema.
Mistet min mamma i brystkreft i 2002 :( Fra før hadde jeg mistet min farmor og en onkel til denne sykdommen.Etter mamma døde mistet min mormor og en tante til..Og som ikke det var nok så begynte en tante til på cellegift forrige uke :( Kan vel si at jeg har hatt min del med negative opplevelser med denne sykdommen..Men som du sier at selv om vi bare venter på neste "bombe" så må vi bare håpe å tro at de en gang finner en kur og at de som er syke av kreft blir frisk...
En klem til deg <3
Så utrolig vakkert...og trist.. Tårene trillet samtidig som jeg smilte innimellom!
Jeg har opplevd å miste en god venn til kreft, han gikk fra oss så alt for tidlig. Jeg har familiemedlemmer som har blitt frisk igjen, og jeg har hatt kolegaer med barn som har hatt kreft. Etter sistnevnte ble jeg gjort obs på Poul Pava og har siden kjøpt mange gaver i denne serien. Det er alltid like populære gaver, de er jo så utrolig søte dise "hode-fotingene". Og så blir mottaker alltid så glad når de får vite at deler av gaven har gått til Støtteforeningen for kreftsyke barn. Virkelig en gave med mening:)
Huffameg, dette var sterkt! Her renner tårene mens jeg ser på de tre gode ungene mine.. Tenk å måtte forlate dem..
Jeg har også vært veldig forskånet for sykdom hos dem jeg er glad i, og som Elisabeth innerst i veien skriver; da frykter jeg det enda mer, for det må jo være vår tur snart..
Veldig bra at du lager innlegg som dette, får oss til å stoppe opp og tenke oss om.
Ha en fin dag alle sammen, og husk: Nyt hverandre!
Hanne
Takk for et sterkt og viktig innlegg. Vi er altfor mange som har mistet noen i denne forferdelige sykdommen, og at barn skal bli rammet er vel det verste marerittet av alle. Flott å kunne støtte kreftsaken gjennom å kjøpe produktene til støtteforeningen :-)
Kjære Linda,
Tusen takk for at du blogger om dette viktige temaet! Jeg er selv medlem av støtteforeningen for kreftsyke barn, og vet hvor viktig deres arbeid er... Tenk om vi kunne skape litt mer blest rundt de kreftsyke barna? Den rosa sløyfe aksjonen er det mange som støtter, og kjenner til. Det finnes en tilsvarende sløyfe som går til inntekt for barnekrekftarbeidet - nemlig GULLSLØYFEN.
Klem fra Anna
Kjære deg,
Så flott at du hjelper til med å få fokus på bekjempelsen av denne forferdelige sykdommen.
For 10 år siden mistet jeg min venninne pga brystkreft. Det var 2 år etter at hun var min forlover i bryllupet vårt. For 2 år siden mistet vi pappa. Han fikk hjernesvulst. Vi mistet ham gradvis, og kunne bare se på hvordan han sakte men sikkert forsvant fra denne verden. 6 måneder senere døde min svigerfar. Prostatakreft.
Jeg er som deg, livredd for at ungene mine skal bli syke, eller jeg eller hollenderen. Barna mine har bestemor her, og tante med familie. Svigerfamilien bor utenlands.
Jeg har vært og tatt mammografi en gang, og skal igjen om et par år. Celleprøve av livmoren tar jeg hvert 3. år. Kjempeviktig!
De koppene mm har jeg kikket på mange ganger, de er kjempefine! Nå fikk jeg et veldig godt påskudd til å kjøpe dem :-)
Jeg har ikke blitt medlem av NIB enda, men jeg merker allerede hvilken påvirkningskraft jentene her inne har. Fantastisk å være vitne til, og ikke minst-få delta selv :-)
Ha en riktig så fin dag!
Klem, Turid (snart medlem?) :-)
Varm klem, med takk for viktig fokus, frå oss som har fått kjenne denne grufulle sjukdomen.
Hei!
Har nettopp bestilt meg to krus. En viktig sak å støtte!
Ingrid
Jeg hater kreft jeg også. Er veldig redd for at barna mine skal bli syke, eller at jeg skal bli syk selv.
Takk for at du skriver om noe så viktig !
Et flott, og viktig, innlegg!!
Kreft er en grusom sykdom..
Dette kan ikke sies for ofte. Vær flink til å ta de helsesjekkene man kan - og SKAL.
Kjempebra innlegg = )
Synes det er flott at du tar opp dette temaet!! Både min bror og jeg har kreft,og tre av våre besteforeldre hadde det. Kjempeviktig å få sjekket det som sjekkes kan,det kan være litt for sent den dagen man endelig somler seg til å gjøre det......
Stor klem
Marianne
Kjenner meg igjen. Har også mistet nære mennesker alt for tidlig.
Har derfor gjort som deg. Støttet en god sak og fått noe fint tilbake.
Hei Linda !
Tusen takk for at du belyser et så utrolig viktig tema. Vi har selv opplevd det dere alle frykter mest av alt at gutten vår fikk kreft. Bare ni år gammel fikk han kreft i hjernen med spredning. Det har vært en utrolig tøff tid før vi for noen uker, mot alle odds fikk verdens beste nyhet, han er kreftfri. Vi har lært at å fokusere på de positive tingene i livet er viktig for å komme seg gjennom hver dag. Og der kan alle være med å støtte gjennom Støtteforeningen for kreftsyke barn. De gjør en utrolig innsats for de syke barna og familiene deres. De hjelper til med å lage små pusterom i en ellers tung hverdag. Små lommer der barna kan få være barn igjen og glemme sykdommen for en stakket stund. Det gjør at de igjen orker å kjempe videre. Tusen takk til dere som allerede har støttet SKB og jeg vil oppfordre dere andre til å bidra.
Klem fra takknemlig mor til frisk kreftfri gutt på 11 :)
Kjære anonym - så utruleg godt å lese at gutten er frisk igjen! Eg er så takknemleg for at du la igjen den fine kommentaren din anonym.
Tusen takk for alle kommentarar alle saman, og tusen takk for at de er med og støtter SKB. Det går også an å støtte med pengegåve. Det gjer meg trist langt inn i sjela at så mange er ramma av sjukdomen...
Takk for et flott innlegg til ettertanke! Vi har ingen å miste, en god støtte til bedre forskning er gull verdt! Når vi la ned familiebarnehagen mine barn gikk i, satt vi med mye penger... vi gav alle til barneavdelingen for kreftsyke barn. Det var en svært takknemlig gjeng som mottok de pengene:)
TAKK for at du skrev dette innlegget!!!!
Har handlet på nettshopen nå. Flot å kunne støtte en så viktig sak!!
Klem
Tusen takk for at du deler dette med oss. Eg har også vore veldig redd for dette med kreft heilt sida eg var ganske liten. Frykteleg sjukdom. I dei seinare åra har eg lært meg å tenkje annleis om saka. Istadenfor å bekymre meg for at eg eller ein av mine kjære skal få kreft, kan eg heller tenkje på kor heldige me er som får vere friske!! Det er noko med tankesettet vårt, me kan velge å tenkje positivt og ta vare på gleda over livet og dagen i dag. Helsing Kristina, fast følger utan blogg.
Hei på dæi!
Og takk for et gripanes og viktig innlegg!
Æi måtte bestille nåen sånne kopper hjæm til oss. Også har æi skreve et innlegg i min blogg, dær æi også linka videre til din, håpe det va greit:)
Ønske dæi en fin dag, og takk for et viktig innlegg!
Klæm fra tøvsjura kristine
Vær derfor ikke bekymret for dagen i morgen! For dagen i morgen skal bekymre seg for det som hører den til. Hver dag har nok med sin egen plage.
...fra Jesus i Matteus 6.34...
Takk for et veldig fint innlegg. Har desverre opplevd kreft nært innpå livet.Mistet min pappa for 11 år siden. Har også mistet morfar, tante og onkel. Nå mister jeg snart en tante til. Mamma har hatt kreft men er nå heldigvis frisk. Og vi er nå, for ikke lenge siden ferdig behandlet for kreft på vår mellomste sønn. Han fikk kreft da han var 3 år gammel. Har ikke fått frisk melding enda, da de vil de skal være kreft frie i 5 år først. Vi er medlem i SKB og er så "heldige" å ha fått vært med på tur til Paris som SKB og Forsvaret har arrangert. De gjør veldig mye bra for sine små medlemmer. Og få beskjed om at ens eget barn har kreft er utrolig tøft. Derfor er det bra å få noen gode stunder/pauser som SKB arrangerer. Takk Linda for at du fronter dette. Det er så viktig. Håper alle støtter dette. Går også an å gi grasrot andelen sin når man tipper til SKB.
Klem fra en Kreft mamma.
Flott innlegg, med en tankevekker vi alle har godt av. Bestilt både skåler og kopper. 123 kroner til overs for en så god sak har vi alle, så oppfordringen din er herved spredd til alle mine venner.
-i
For et FLOTT innlegg ♥
Du belyser en meget VIKTIG sak og å støtte støtteforeningen for kreftsyke barn (SKB) er en FANTASTISK VIKTIG og god gjerning...
Dette VET jeg alt om! Vår lille datter fikk kreft som 3-åring, leukemi. Ingen annen behandling enn Benmargstransplantasjon ville virke på henne... Så det ble noen tøffe år med masse plager, cellegift, transplantasjon, isolasjon og smerte! Vår lille fighter kjempet seg tilbake til livet og er nå erklært 100% frisk, 11 år gammel ♥ Men dype spor sitter fortsatt i både henne og oss, og det tror jeg er noe vi må leve med resten av livet!
SKB har hjulpet og støttet oss hele veien, og nå når Kine er frisk er det fortsatt masse artig hun får være med på og treffer jevnlige barn i samme situasjon;)
Dette er mulig ved at folk støtter og gir litt av sitt;)
Takk for dette innlegget, du med dine MANGE følgere KAN virkelige utrette ting med dine innlegg! Keep it up ♥
Klem Line
Så bra innlegg om et så alvorlig tema! Det er i grunnen vanskelig å snakke om dette her. Men syns du sa alt så fint. Skal gå inn på linkene dine og kikke nu!
Tusen takk for et kjempeflott og ikke minst VIKTIG innlegg! Du husker kanskje at jeg ble rammet av denne fæle sykdommen for 2 år siden, men at jeg heldigvis ble helt frisk, siden det ble oppdaget i et tidlig stadium. Likevel var det et sjokk for meg, og for familien min og venner rundt meg. Ingen i min familie har jo hatt kreft, så jeg regnet liksom ikke med at det skulle ramme meg. Jeg får ikke reklamert nok til folk rundt meg viktigheten av å ta legesjekker, som i mange tilfeller fanger opp kreft i en tidlig fase. Jeg var ikke klar over at man burde begynne med mammografi i en alder av 36, men jeg skal snakke med legene om det når jeg er på neste kontroll på sykehuset. Min kreft ble jo oppdaget på en helt vanlig rutinekontroll, så jeg er evig takknemlig for at jeg har vært flink til å ta denne lille celleprøven hvert 3. år, slik de anbefaler. Vil bare gi deg en god klem, Linda!
Stor klem fra Vivi (Vivian)
Nå har jeg klump i halsen... for jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver...
Jeg mistet pappaen min helt plutselig da jeg var 11, og min høyt elskede bestefar kun 1,5 år senere. Siden den gang har redselen for å miste også mamma sittet i magen i større og mindre grad, og den slipper aldri helt taket. Forferdelig følelse, som jeg bare MÅ lære meg å leve med.
Kanksje derfor er jeg litt mer opptatt enn de fleste andre av å fortelle de jeg er glad i rundt meg, at jeg er glad i dem og setter stor pris på dem. For noe godt må man jo prøve å få ut av noe veldig vondt.
Dette er også grunnen til at jeg har engasjert meg veldig i organdonasjon, snakker om dette så ofte jeg kan og har skrevet flere innlegg om det på bloggen min.
Smerten ved å miste noen går aldri over, men blir litt svakere når man opplever de små gledene og øyeblikkene sammen med de man har og er glad i:-)
Og boller og krus fra Poul Pava fikk venninner til jul i fjor, til stooor begeistring!
Takk for et flott innlegg, vi trenger noen sånne også mellom alle lysestaker og pynt;-)
Klem, Rosa
Et rørende og flott innlegg. Vitkig å støtte en god sak. Og at en sykdom skal få herje sånn er helt forferdelig. Er glad vi er rase og friske, og prøver å ikke tenke så mye på det som kan skje. Men det er klart at tanken dukker opp en gang i blandt.
Du er god Linda som setter ord på noe så viktig og oppfprdrer kvinner til å sjekke seg!
Bra!
Et sterkt og viktig innlegg. Jeg ble rørt til tårer og føler at jeg kjenner deg litt bedre (selv om jeg ikke kjenner deg). Tror det å kjenne på den frykten for å miste noen man elsker- eller som du skriver - at barna skal miste oss er prisen vi må betale for å få lov til å være glad i noen og å elske noen.
Det var eit sterkt innlegg. Det blir krus på heile familien her og! Takk for at du er så flink til å blogge, du lyser opp ein grå vinterdag :)
Så flott at du tar opp et så viktig tema!
Kreft - og da spesielt hos barn er et sårt tema. Det er uretferdig, sprer frykt og sinne. Det er vanskelig å forholde seg til - og vi vil ikke "tenke på det" hvis vi ikke må. Det er da så fint at du kan sette det på dagsordnen - og inspirere andre til å støtte denne viktige saken ved å handle i SKB sin nettbutikk.
Vil også oppfordre alle til å bli blodgivere!
Det er også en viktig støtte (kanskje den viktigste?) og vi har alle råd til det:
https://www.giblod.no/forside.asp?level=7348
Flott innlegg, brenner også litt ekstra for kreftsaken...
Nå skal jeg inn og kikke på sakene:)
God helg!
Marte
Tusen takk fro at du delte den fantastiske videoen!
Ønsler deg ei riktig fin helg.
Eg har heldigvis vore skåna for dette i alle år, men om 4 dagar skal ei nær venninne fjerne heile brystet, og det fekk meg verkeleg til å tenkje.
Jammen bra du tek opp slike ting på bloggen.
Nydelig innlegg!
Jeg har referert til innlegget ditt på min blogg for dette gjør inntrykk! Fantastisk innlegg!
Kjær deg!
Eg kjenner meg så att i skildringa di av å vere redd for at dei ein er glad i skal blir sjuke og døy. Eller at ungane skal mista mammo si.
Denne frykten ligg også alltid hos meg på lur. Og det går bra så lenge det ikkje er lammande, som du skriv.
Eg undrar meg ofte over folk som seier at dei "aldri trudde noko slikt" kunne hende dei. Eg tenker gjerne motsett: ein kan ikkje rekna med at noko slikt ikkje skal henda.
Likevel vert det ein positiv effekt av dette: Ein tek ikkje kvardagane med dei ein lever saman med forgitt.Eg tenker kvar dag over kor heldig eg er, og mange trivielle problem kjem i bakgrunnen.
Hald fram med å blogga slik, ope og ærleg.
Kristin
Noterer:*snakke med legen ang mammografi*
TAKK for påminnelsen!!
Har ikkje gjort det enda,men med flere dødsfall i nær familie, bla brystkreft BØR eg seriøst gjøre!!
Kos deg og ha ei god helg!
Klem Vibbedille ;))
Takk for att du tipset om disse produktene for å støtte kreftsyke barn.
Jeg har selv en mann som ble alvorlig rammet av kreft, og fikk dødsdommen.
I dag er han frisk, men fikk mye andre plager i etterkant.
Så ja kreft er jævlig, og den saken støtter jeg uten forbehold.
Ellers må jeg si du har en hærlig blogg, som jeg ofte titter innom.
God helg ønskes fra MIN
Ja Kreft er skummelt. Vi har mye Kreft i familien og jeg fikk selv diagnosen brystkreft og måtte fjerne et bryst for ett år siden. I en alder av 36 1/2 år. Skal straks og med en gang gå inn på linken til Barnekreftforeningen som du har lagt ut og kikke der. Finner garantert noe å kjøpe. Tusen takk for at du deler linken med oss andre!!
Kjempe flott at dine mammografi bilder var fine og at du kan senke skuldrene. Ønsker deg og dine en god helg!! ;-)
Mammaen min døde av brystkreft altfor tidlig og mente at mammografien hadde gitt henne falsk trygghet. Så husk å sjekke brystene selv også! Det kan gjøres oftere enn mammografi og det kan redde liv.
Hei Linda! Nå sitter jeg her og griner. Bildene av disse tre damene og familien deres var fantastiske og rørende.
Har flere i familien og slekta som har kjempet mot kreft og overlevd, men også noen som ikke overlevde. Kreft er en grusom sykdom, og det er så utrolig viktig og bra å støtte dette arbeidet! Flott at du setter fokus på det som berører så mange mennesker.
Måtte vi være friske og leve til vi blir gamle og grå. Stor klem!
Hei, linker til dette innlegget i et innlegg i bloggen min, håper det er i orden.
Silje
Eit alvorleg innlegg som gjer inntrykk. Kreft rammar desverre so altfor mange.
Sjølv blei eg ramma av brystkreft i vår, og er under behandling. Sjøl om ein ofte tenkjer på alvorlege ting, er det lett å tenkje at "da skjer ikkje meg"..eg var 34 då eg fekk diagnosen. Har fått gode prognosar, og takk og lov for god forskning!! So damer: Undersøk sjøl, og bestill time til mammografi :)
Klemmer frå Christine
beauties: the china porcellane and the ladies!!!
Legg inn en kommentar