Eg har ein tunika frå Indiska som eg likar ganske godt. I det siste har eg ikkje kunna bruke den, fordi eg hadde grisa armen til med svart tusj som ikkje gjekk vekk i vask. I tillegg var det eit pittelite hol på magen. Slik kan ein ikkje gå veit de, så her måtte eg til med heklenål og stoppenål.
Alt eg hadde av bomullsgarn vart stappa oppi ei skål. Typisk meg å oppbevare små handarbeidsprosjekt i skåler. Klart til servering liksom ;)
I tillegg til flekkene hadde også perlene på snorene falle av. Det vart fiksa ved hjelp av perler frå Almas perlebehaldning.
Heklenålsamlinga er fornya med gamle nåler frå bruktbutikken sidan sist. Stilige nåler med ulik farge etter storleiken.
På måfå hekla eg nokre små lappar som eg så brukte til å dekke over flekkene og holet. So far so good.
Så var det imidlertid over til det vanskelege prosjektet. Å få tatt bilete av ferdig flekk-kamuflert-tunika. Ikkje lettare sagt enn gjort å ta bilete av seg sjølv, skulle det vise seg.
Ok, her er eg å skimte i bildefeltet, men det var då svært vanskeleg å sjå heklalappane her. Prøver igjen....
Fullstendig skivebom.
Dette vert betre og betre, men det var då voldsomt så rotete det var i vinduskarmen. Ok, ryddings. Hvis eg berre snur kameraet pittelitt meir mot høgre så....
Hey hey hey. Eg prøver å få tatt nokre bilder her, ungar.
Ok, eg zoomar berre inn så skal du sjå den sit. Jepps, der har me 'an. Her er altså tunikaen med alle heklalappane i all si prakt. Gratis, enkel og personleg fornying. Ingen har lengre maken, det er iallefall sikkert.
Fotografering saman med ungane framfor spegelen skal eg jammen gjere ein dag. Tusen takk for idèen ungar :) Må berre vaske spegelen først.
Ha ei flott kommande veke.
PS! Dersom du ventar på nysydde prosjekt her på bloggen dei førstkommande dagane, er eg redd du ventar forgjeves. Eg kom aldri lengre enn å dra symaskina ut av skapet og rote til kjøkkenet. Og i kveld skal eg på jobb, trur eg.
PPS! Det var då voldsomt til bilete av seg sjølv ho hadde i dag, tenker du kanskje. Men nå skal eg snart både til Ivar Aasen tunet i Ørsta og til Glansdagen i Oslo i regi av bloggen, så nå er det ikkje fare for at ingen kjenner meg igjen i det minste *skrattar høgt*.